Brattegg Johan Berg (1909 – 1979) ble født inn i fiskeriene som mange andre i dette samfunnet. Han startet med å kjøpe seg en sjark en gang på 30-tallet, og i 1938 oppgraderte han til den 40 fot store båten Brattegg. Med denne drev han line-, garn- og notfiske. Yrkesfiskerne var en ulykkesutsatt gruppe, og i september 1948 holdt det på å gå riktig ille for Johan og resten av mannskapet ombord på Brattegg da en engelsk tråler kolliderte med dem og kappet hekken tvert av. Skuta forliste, men heldigvis ble mannskapet om bord plukket opp og berget av engelskmennene. Johan ville naturligvis varsle de der hjemme om ulykken over radioen, men den engelske kapteinen var redd for at tråleren ville bli innkalt til Norge og satt i arrest, og dermed få hele lasten ødelagt. Johan ble derfor nektet å bruke radioen, og måtte med øvrig mannskapet pent finne seg i å bli med til Hull i England, uten at de fikk varslet sine kjære om at de var i god behold. Hjemme på Værøy begynte folk å bli engstelige. Brattegg skulle vært i havn for lengst, og ingen hadde hørt noe fra dem. Det var ikke uvanlig at båtene brukte lenger tid på havet enn planlagt, men det at Brattegg hadde vært borte i flere dager uten å gi lyd fra seg, ga god grunn til bekymring. De visste også at båten ikke hadde proviant nok til å være borte så lenge. Folk fryktet det aller verste. Og da bruk og personlige eiendeler begynte å flyte i land i dagene som fulgte, var alle overbevist om at de hadde forlist, og at mannskapet var tapt. Selv om det var sensommer, og vanntemperaturen var noe høyere enn normalt, visste folk at man ikke kunne overleve lenge i vannet. Værøysamfunnet var i dyp sorg. Nok en gang hadde de mistet sine kjære ute på havet. Først da den engelske tråleren kom til havn i Hull, fikk Johan endelig gitt beskjed om at de var i live. Det hadde da gått en drøy uke siden forliset, og gleden var naturlig nok stor hjemme på Værøy da nyheten kom. To uker etter forliset var alle hjemme igjen.